Finn hjelpemiddelet
som passer for deg

Markedet er fragmentert, og det meste av informasjonen ligger spredt utover leverandørenes egne sider og NAV sine produktdatabaser. Det er mye å holde styr på — særlig om du ikke har gjort dette før.

Jeg starter med en samtale om hvordan hverdagen din ser ut: hvor du bor, hva du vil kunne gjøre, hvilke utfordringer du har i dag, og hva som er viktigst for deg. Ut fra det snevrer vi inn til 2–3 reelle alternativer som er verdt å prøve. Du slipper å lese deg gjennom 20 produktblad — jeg gjør det for deg, og forklarer forskjellene på et språk som faktisk gir mening.

Et aktivitetshjelpemiddel skal følge deg over år. Du skal ikke binde deg på katalogbilder og produktbeskrivelser — du må kjenne hvordan det føles, hvordan det passer kroppen din, hvordan det oppfører seg i ditt eget miljø.

Jeg arrangerer utprøving der det passer best for deg: hjemme, på en sportshall, ute på terreng — det som gjør at du faktisk får testet produktet under realistiske forhold. Jeg tar med flere alternativer der det er aktuelt, og vi bruker den tiden vi trenger. Ingen kjøpspress. Målet er at du blir sikker på valget før det settes inn i en søknad.

Mange tror de ikke har rett på støtte, eller at det blir for komplisert å finne ut av. Det stemmer sjelden. Hovedregelen er enkel: har du varig nedsatt funksjonsevne i over 2 år, kvalifiserer du sannsynligvis til aktivitetshjelpemiddel-ordningen. For voksne over 26 år gjelder en egenandel, men taket er lavt sammenlignet med produktets faktiske verdi.

Vi tar en kort prat om situasjonen din, og jeg sier ærlig fra om jeg tror det er grunnlag for søknad eller ikke. Jeg vil heller fortelle deg det med en gang enn å bruke tid på en sak som ikke har vinnersjanser. Hvis det er grunnlag, går vi videre derfra.

Søknadsprosessen er ikke designet for å være intuitiv. Du må vite hvilke skjema som gjelder, hvilken dokumentasjon NAV faktisk forventer, hva som teller som "varig" og "nødvendig" — og hvordan du skal formulere behovet ditt slik at saksbehandleren ser det med en gang.

Jeg har vært gjennom dette mange ganger, både for meg selv og for andre. Vi går gjennom det som trengs, jeg hjelper deg å samle riktig dokumentasjon, og vi setter sammen en søknad som svarer på det NAV faktisk vurderer. Når den er sendt, vet du hva som skjer videre og hva du eventuelt må følge opp.

AKT26-ordningen — som gjelder aktivitetshjelpemidler for deg over 26 år — er rammestyrt. Det betyr at det settes av en bestemt sum penger per kalenderår, og når den er brukt opp, blir alle nye søknader avslått frem til neste nyttår. De siste årene har potten gått tom allerede i januar eller februar. Det er ikke avslag fordi du ikke kvalifiserer; det er avslag fordi du var sent ute.

Det jeg gjør med dette: vi har utprøving og søknad klart i desember, og sender den 1.–2. januar. Da er du blant de første i køen når potten åpnes.

Har du allerede fått avslag på grunn av tom pott, eller leter du etter alternativer, finnes det legater som dekker spesialutstyr nettopp i situasjoner hvor det offentlige ikke gjør det — for eksempel Cathrine og Nils Hals legat. Jeg vet hvilke som er mest relevante for det du trenger, og hjelper deg å skrive søknaden så den treffer.

Er du under 26 år gjelder en helt annen ordning — den er ikke rammestyrt, og du kan søke når som helst på året.

Hvis du har en ergoterapeut, er hun eller han en viktig samarbeidspartner — og NAV-prosessen kan gå via kommunen. Det jeg gjør er å komme inn der ergoterapeuten typisk har mindre erfaring: på de spesifikke aktivitetshjelpemidlene, hvilke modeller som faktisk passer din kropp og ditt aktivitetsnivå, og hvilke argumenter som veier tyngst i en NAV-søknad om akkurat denne typen utstyr.

Mange ergoterapeuter har bred kompetanse, men ser få aktive rullestoler, piggestoler eller håndsykler i året. Jeg ser dem hver uke — og jeg bruker dem selv. Det betyr at jeg kan hjelpe deg å:

• Forstå hvilket produkt som faktisk passer for hverdagen din
• Forberede informasjon og dokumentasjon som styrker søknaden
• Forklare hva NAV ser etter når de vurderer den typen utstyr du søker på
• Stille med utprøving så du får testet før du bestemmer deg

Om søknaden går via ergoterapeut, direkte fra deg, eller med min hjelp i bakgrunnen — det tilpasser vi etter hva som passer best for din situasjon. Det viktigste er at det som havner i søknaden er presist nok til å bli innvilget første gang.

Det er én ting å lese om en aktiv rullestol i en brosjyre. Det er noe helt annet å sitte i den hver dag — å håndtere offentlig transport, ujevne fortau, vinterføre, eller å trene hardt og spille kamper.

Jeg bruker rullestol selv, etter en snowboardulykke. Jeg spiller paraishockey på landslaget og lever et aktivt liv i Norge. Det betyr at jeg vet hvilke detaljer som faktisk betyr noe i hverdagen — sittevinkel, rygghøyde, hvor stiv eller fleksibel rammen bør være, hvordan utstyret skal kunne tilpasses når kroppen din endrer seg over tid. Du får råd fra en som har levd det, ikke bare lest om det.

Du trenger ikke å vite nøyaktig hva du leter etter for å ta kontakt. Mange skriver første gang med formuleringer som "jeg vet ikke om dette er noe for meg", "jeg har bare hørt om dette fra en kompis", eller "kan jeg spørre noen ganske enkle ting først?"

Det er helt fint. Du forteller meg kort om situasjonen din — hva du sliter med, hva du ønsker å kunne gjøre, hva du har prøvd før. Jeg lytter, stiller noen spørsmål, og så vurderer vi sammen om det er noe jeg kan hjelpe deg med, eller om du burde snakke med noen andre først.